Viser arkivet for stikkord gate

Gamlebyen ring

I mårrarushet er trikkene som kommer ned Ekeberg (rute 18 og 19) fulle lenge før de når den populære holdeplassen Oslo hospital sør i Gamlebyen. Trikkene er fulle til tross for at rute 18 og 19 til sammen kjører hvert 5. minutt (rullende fortau). Realiseres Gamlebyen ring, vil holdeplassene fra Oslo hospital til Jernbanetorget få et langt bedre tilbud – nesten helt uten ekstra driftsutgifter, og uten at den såbare Middelalderbyen belastes mer enn i dag. Og så blir Oslotrikken rustet til å ta i mot den aksellererende folkeveksta i Gamlebyen og Bjørvika.

Løsning: Den planlagte trikkelinja i Bjørvika koples til Ekebergbanen ved Oslo hospital (Mosseveien x Oslo gate) i stedet for på Oslo torg (Bispegata x Oslo gate). Så kan trikkerutene over Ekeberg skille lag ved Oslo hospital – den ene følger Bjørvikalinja, den andre følger Gamlebylinja. I tillegg utnyttes ny og eksisterende trikketrasé til Gamlebyen ring. Røde markeringer er holdeplassforslag.

Rullende fortau i både Gamlebyen og Bjørvika

Gamlebyen ring forutsetter at den kommende trikkelinja i Bjørvika koples til Ekebergbanen ved Oslo hospital (ikke på Oslo torg), og at trikkelinja over Oslo gate – Schweigaards gate beholdes!

Ideen er at 18- og 19-trikken skiller lag ved Oslo hospital – den ene følger den kommende Bjørvikalinja, den andre følger dagens Gamlebylinje. I tillegg kommer Gamlebyen ring som kombinerer ny og eksisterende skinnegang, og sikrer svært god kollektivbetjening for Bjørvika, Gamlebyen og Grønland.

Det vil ta rundt 10 minutter å kjøre Gamlebyen ring; den kan dermed betjenes av en av byens eksisterende trikkeruter. Rute 11 eller 13 er godt egnet. I så fall etableres den attraktive direkteforbindelsen Gamlebyen – Bjørvika – Grünerløkka.

NB! Gamlebyen ring kan ikke realiseres om Bjørvikalinja koples til Ekebergbanen på Oslo torg (Bispegata x Oslo gate) – slik kommunen planlegger. Dette fordi deler av ruinen av Oslo bispeborg ligger i grunnen under Bispegata x Oslo gate. Borgruinen – fredet etter Kulturminneloven som en sentral del av det nasjonale kulturminnet Oslo middelalderby – er uaktuell som fundament for trikkeskinner. Dermed er det på Oslo torg ikke plass til å realisere det omfattende sporkrysset som Gamlebyen ring innebærer. Ved Oslo hospital er det derimot god plass. Som bonus får Sørengutstikkeren og Grønlikaia tilknytning til sporveisnettet. Dette er et stort marked for trikken.

Trikkeholdeplassen Oslo Hospital

Oslo Hospital, Ekebergbanens mest populære holdeplass ved siden av Sæter og Kastellet, blir neppe mindre populær om Gamlebyen ring iverksettes. Fra Oslo Hospital vil man kunne velge mellom trikkeruter som går over til sammen fem ulike traséer: to ruter over Ekebergbanen; to over Bjørvikalinja som vil skille lag vest om Oslo S; og to over Gamlebylinja som også vil skille lag i vest.

For å tilrettelegge holdeplassen som byttested kan holdeplassen trekkes tilbake til sin tidligere plassering ved krysset Mosseveien x Oslo gate, og utformes som tre enkle holdeplasser – så publikum kan stige på alle trikker som går i samme retning fra samme perrong. Det vil si at:

  • holdeplassen Oslo Hospital retning Ekeberg legges på Ekebergssida av krysset (ved Kongsveien).
  • holdeplassen Oslo Hospital retning Grønland legges på Grønlanssida av krysset (i Oslo gate).
  • holdeplassen Oslo Hospital retning Bjørvika legges på Bjørvikasida av krysset (i Mosseveien).

Holdeplassen Oslo Hospital trukket tilbake til Mosseveien x Oslo gate, gir brukerne kortere vei. Og så vil trikkene stoppe ved starten av turvei E13 – en hovedinngang til Ekebergs turveinett.

Kort sagt

Det er all god grunn til realisere Gamlebyen ring: trikkeringen over Jernbanetorget – Dronning Eufemias gate – rundt Middelalderbyen med Vannspeilet – Mosseveien – Oslo gate – Schweigaards gate – Biskop Gunnerus’ gate – Stortorget, og omvendt. Ambisjonene om et kapasitetssterkt skinnetilbud for sentrum øst imøtekommes, og kundegrunnlaget er stort og voksende! Både Bjørvika, Gamlebyen og Grønland får et svært godt skinnetilbud. Dessuten kan Bispegata – en sentral del av kulturmiljøet Oslo middelalderby – avvikles som kollektivtrasé og utvikles på Middelalderbyens premisser.

Les også: Ny trikkelinje i Gamle Oslo

Bydelsutvalget i Gamle Oslo støtter oss!

Hurra! Et enstemmig bydelsutvalg ga 10. juni 2010 tilslutning til vårt forslag om trikken i Gamle Oslo. Det vil si at Frp, Høyre, Venstre, Ap, Sv og Rødt støtter forslaget om at den planlagte trikkelinja i Bjørvika knyttes til Ekebergbanen ved Oslo Hospital (Mosseveien x Oslo gate) i stedet for på OSLO TORG (Bispegata x Oslo gate); og at trikkeforbindelsen til Grønland (bydelssentret) opprettholdes. Nå er det om å gjøre at Bystyret tar grep – til alt og alles fordel!

Vårt forslag i praksis: Trikkerutene som følger Ekebergbanen skiller lag ved Oslo gate x Mosseveien (ved Oslo Hospital). Den ene fortsetter dagens trasé over Oslo gate – Schweigaards gate; den andre fortsetter over Mosseveien – Håkon 5.s gate (Sørenga) – Dronning Eufemias gate. Bispegata forblir uten skinner, og kan utvikles på Middelalderbyens premisser.

Les også Ny trikkelinje i Gamle Oslo.

Her er det enstemmige vedtaket:

BU ber om at det må lages en utredning på grunnlag av ovenstående forslag. BU anser at det som foreslås kan gi bedre løsninger for befolkningen og for kollektivtrafikantene. Det vil skjerme middelalderbyen bedre, og legge til rette for å gjennomføre Bystyrets vedtak om å gjenopprette Oslo Torg ved krysset Oslogate/Bispegata.

Les saksdokumentene HER.

Gamlebyen ring

En nesten gratisbonus er at en av byens korte trikkeruter, for eksempel en av rutene over Grünerløkka, kan ta en sløyfe om Bjørvika – Gamlebyen. Da får vi direkteforbindelse Oslo Hospital – Grünerløkka; og så blir det rullende fortau gjennom både Gamlebyen (som i dag) og i Bjørvika. Det blir suverent!

Framdrift

Vi har sammen med Mads Wam Schneider (Gamlebyen beboerforening) og Nils Carl Aspenberg (Sekretariatet for bytrafikk) hatt fine møter med Venstre, Arbeiderpartiet og SV på selveste Rådhuset. Vi tror vi får gjennomslag også i Bystyret. Det hadde i så fall vært GØY – og ikke minst utrolig fint for kollektivbetjeninga av Oslo indre øst – og utrolig fint for Oslo torg og kulturmiljøet Oslo middelalderby.

Les også Oslo torg – enstemmig vedtatt av bystyret

Støtte till dokumentation och planering av restaurering av uthus.

Uthuset i Konows gate 45 blev tidigare i vår blivit inkluderat i Ekebergkleiva bevarings område, och har nu också fått støtte från byantikvarien till dokumentation, tillstånds rapport och planering av restaureringsarbete. Vi ser fram till att ta tag i detta arbete.
Här finner man en tidigare artikel om uthuset:
http://ekebergskrenten.no/-/bulletin/show/471219_uthuset-i-konows-gate-45

Ny trikkelinje i Gamle Oslo

Ruter og Samferdselsetaten ønsker å kople den kommende Fjordtrikken til den snart 100 år gamle Ekebergbanen. Det er i og for seg greit. Det som er ugreit er at de planlegger å kople Fjordtrikken til Ekebergbanen på OSLO TORG. Det er også ugreit at Ruter og Samferdselsetaten – tross manglende vedtak – vil avvikle trikkeforbindelsen vår til Grønland.

Skal Fjordtrikken koples til Ekebergbanen må det gjøres ved Oslo Hospital (Mosseveien x Oslo gate), IKKE på Oslo torg (Bispegata x Oslo gate). Dessuten må trikkeforbindelsen til Grønland (bydelssentret) opprettholdes.

I praksis innebærer vårt forslag at trikkerutene som kommer ned Ekeberg skiller lag ved Oslo gate x Mosseveien. Den ene følger dagens trasé over Oslo gate – Schweigaards gate; den andre følger ny trasé over Mosseveien – rundt Middelalderbyen – Dronning Eufemias gate. Røde markeringer er holdeplassforslag. Bispegata forblir uten trikkeskinner og kan utvikles på Middelalderbyens premisser.

Bakgrunn

Oslo torg – byens første markedsplass – skal gjenetableres som et fysisk og sosialt sentrum sentralt i Gamlebyen/Middelalderbyen, og må ha minst mulig trafikkbelastning, om det skal bli noe torg av torget.

Gamlebyen – særlig Middelalderbyen – må på generelt grunnlag spares for gjennomfartstrafikk – også kollektivtrafikk. Visjonen må være at buss og trikk kjører til Middelalderbyen, ikke gjennom.

Schweigaards gate er et økende marked for trikken, med blant annet Skatt øst og Grønlandskvartalene. Engasjementet for å beholde Schweigaardstraseen er sterkt. Den fortsetter i Oslo gate – over torget

Trikk i Bispegata med sving inn til Oslo gate beslaglegger en stor del av området for Oslo torg. Trikk fra Schweigaards gate i tillegg vil dekke mesteparten av torget med skinner – altså ikke noe torg!

Trkken i Oslo gate er en viktig tverrforbindelse i Gamle Oslo. Den skaper forbindelsen mellom bydelssentret på Grønland, og de tunge boområdene i søndre Gamlebyen og Ekebergskrenten.

Trikk i Bjørvika er et prestisjeprosjekt som etter alt å dømme vil gjennomføres, og det er ønskelig å kople den nye trikkelinja til Ekebergbanen.

Det dårlige alternativet

Det foreligger to alternativer for å kople Fjordtrikken til Ekebergbanen: Enten tilkopling på Oslo torg via Bispegata, eller tilkopling ved Oslo Hospital via Mosseveien.

Tilkopling på Oslo torg begrenser mulighetene for en ressurseffektiv, helhetlig og framtidsrettet kollektivbetjening. For eksempel blir Sørengatstikkeren og Grønlikaia med alle de planlagte boligene liggende helt uten tilknytning til trikkenettet.

Trikketraseene over Bispegata (planlagt trasé) og Schweigaards gate (dagens trasé) blir liggende tett, og dermed undergraver de hverandre. Dette vil Samferdselsetaten og Ruter As løse ved å avvikle trikketraseen i Oslo gate – Schweigaards gate. Det er ingen god løsning verken på kort eller lang sikt.

Muligheten for å utvikle Bispegata på Oslo middelalderbys premisser spoleres. Man spolerer muligheten for å løfte fram kulturminnet Hallvardskatedralen med sin kirkegården – Oslo torg – Bispeallmenningen på en skikkelig måte; i stedet etableres en ny barrierre tvers over det sårbare kulturmiljøet, i tillegg til alle jernbaneskjeringene som gjør Gamlebyen så oppsplittet.

Mulighetene for en god utvikling av Oslo torg ødelegges, fordi en trikketrasé i sving over det vesle torget vil beslaglegge mesteparten av Oslo torg. Til sammenligning beslaglegger dagens skinnegang over Oslo gate kun torgets øvre del.

Les: Oslo torg – enstemmig vedtatt av Bystyret!

Det gode alternativet

Det var Nils Carl Aspenberg i Sekretariatet for bytrafikk som før jul i fjor tipset oss om at Bjørvika kan inkluderes i trikkenettet uten Middelalderbyen som fundament.

I april i år møtte vi Sekretariatets styre – bestående av fagfolk innen samferdsel, trikk og jernbane, sammen med Mads Wam Schneider (trikkeentusiast i Gamlebyen beboerforening). Sekretariatet forklarte at den vedtatte trikken i Bjørvika kan kjøre rundt Middelalderbyen, inn på Mosseveien og koples til Ekebergbanen ved Oslo Hospital, i krysset Mosseveien x Oslo gate.

Fjordtrikken rundt Middelalderbyen, i stedet for i Bispegata, gir en linjeføring med bedre flatedekning – hele Lohavnområdet får tilknytning til sporveisnettet. Bare på Sørengutstikkeren skal det reises rundt 1000 boliger. Dessuten blir traseen liggende i så god avstand til traseen i Schweigaards gate – Oslo gate, at sistnevnte kan opprettholdes. De to linjene vil sammen bety driftsmessig fleksibilitet, slik at trikkenettet i Oslo sørøst kan opprettholdes om det skulle skje noe i for eksempel Bjørvika.

Gamlebyen ring

Opplegget gir en nesten gratis bonus: En av byens nordvestgående trikkeruter kan ta en sløyfe om Dronning Eufemias gate – rundt Middelalderbyen – Mosseveien – Oslo gate – Schweigaards gate (og omvendt). Det sikrer rullende fortau, og et svært godt skinnetilbud for Oslo indre øst!

Legges Fjordtrikken rundt Middelalderbyen slik vi ønsker, og beholdes dagens sporvei gjennom Gamlebyen, trengs bare svingen Mosseveien – Oslo gate, for å få på plass Gamlebyen ring. Med linje 11 eller 13 om ringen, etableres den attraktive forbindelsen Grünerløkka – Bjørvika – Gamlebyen – Grønland.

Les også: Gamlebyen ring

Fine utviklingsmuligheter

Opplegget legger tilrette for ytterligere tre trikkelinjer som det i senere år er tatt til orde for flere ganger.

  • Fjordtrikken videreført sørover, eventuelt tilkoplet Østfoldbanen
  • Gamlebytrikken med opprinnelig trasé – skinnegangen i Oslo gate videreført vestover Grønland
  • Helsfyrtrikken – skinnegangen i Schweigaards gate videreført østover Vålerenga til Helsfyr

Her er et utsnitt av sporveisnettet i et framtidsscenario. Linjenummer og linjekombinasjoner er forslag. En slik løsning er mulig om Fjordtrikken legges rundt Middelalderbyen og Gamlebylinja opprettholdes.

Det legges også til rette for ulike kombibaneløsninger: Trikkelinja over Sørenga kan som nevnt koples på Østfoldbanen. I tillegg kan den koples på Loenga-Alnabrulinja, på Hovedbanen og på Gjøvikbanen. De tre sistnevnte går forresten forbi Kværnerbyen og kan utnyttes til å gi det høykvalitets kollektivtilbudet mange ønsker for dette byutviklingsområdet øst i Lodalen.

NB! Ideen om trikk over Bispegata øst for Oslo torg – for å skaffe trikk til Kværner – er neppe helt gjennomtenkt. Det er i og med Ekebergtunnelen lagt opp til å fjerne Bispegata øst fra vei-/gatenettet, fordi denne delen av Bispegata ligger oppå St. Hallvardskatedralens kirkegård. Tida er inne for å fjerne Bispegata øst, erstatte asfalten med grønt og inkludere arealet i Minneparken. Dette er et kardinalgrep for Middelalderbyens helhet og indre sammenheng. Kværner kan få skinnebetjening på andre måter.

Middelalderbyen skånes

For Middelalderbyens lavtliggende ruinlandskap og for Oslo torg, er det en stor fordel at Bispegata forblir uten trikkeskinner, trikkemaster, ledningsnett og høye perronger.

Eventuelle institusjoner for kultur og opplevelse i tilknytning til Middelalderbyen vil betjenes av trikkeholdeplasser i øst, vest og sør. Og så blir myldring over Bispegata, mellom Middelalderbyens ulike deler, mye greier for små som store.

Skinnebetjeninga av Gamlebyens kjærneområde blir god at bussene kan og bør legges utenom. Det vil si at Middelalderbyen kan bli helt fri for kollektivtrafikk på tvers (over Bispegata). Dermed kan Bispegata i helhet utvikles på kulturmiljøet Oslo middelalderbys premisser. Bispegata er jo allerede vedtatt steng for biler ved Oslo torg i og med S-4099, reguleringsbestemmelsene for Bjørvika.

Se: Busslinjekart med forslag til løsninger som vil fjerne busstrafikken som i dag kjører Middelalderbyen.

Det ligger også et stort formidlingspotensial i at begge Ekebergbanens linjer kan følge Fjordtrikktraseen. Det gjør det mulig å utnytte Oslo torg fullt til opptrinn av ymse slag – i alle fall om rushtidsbommen i Oslo gate erstattes av en permanent stenging ved torget. Kanskje kunne Oslo gate stenges i det Nordenga bru åpnes.

Trikkeholdeplassen Oslo Hospital

Oslo Hospital, Ekebergbanens mest populære holdeplass ved siden av Seter og Kastellet, blir neppe mindre populær om vårt opplegg iverksettes. Fra Oslo Hospital kan man komme seg både hit og dit, noe som vil gjøre holdeplassen svært attraktiv – ikke minst for omstigning.

For å tilrettelegge holdeplassen som byttested foreslår vi at den trekkes tilbake til krysset Oslo gate x Mosseveien, og at den utformes som tre enkle holdeplasser – sånn at publikum kan stige på alle trikker som går i samme retning fra samme perrong. Det vil si at:

  • holdeplassen Oslo Hospital retning Ekeberg legges på Ekebergssida av krysset (ved Kongsveien).
  • holdeplassen Oslo Hospital retning Grønland legges på Grønlanssida av krysset (i Oslo gate).
  • holdeplassen Oslo Hospital retning Bjørvika legges på Bjørvikasida av krysset (i Mosseveien).

Det tilføyes at den nye plasseringa av holdeplassen gir kortere vei for så godt som alle brukerne. Og så vil trikkene stoppe ved starten av turvei E13 – en hovedinngang til Ekebergs turveinett – på tegninga under markert med en bred trapp, som inngang til den foreslåtte skulptur- og kulturminneparken.

På Ekebergsida av Oslo gate x Mosseveien starter Ekebergbanen som forstadsbane. Illustrasjonen – som viser starten på forstadsbanen i et framtidsscenario, er arkitektfirmaet Bjørbekk & Lindheims Skisse 74 til den foreslåtte Skulptur- og kulturminnepark Ekeberg. Vi håper på en varsom opprustning av dette hjørnet sør i Gamlebyen, og at en holdeplass med universell standard kan innpasses.

Ambisjonen vår er at ideen om trikk i Bispegata skrinlegges. Kommunen må i stedet satse på det gode alternativet å la de to trikkerutene over Ekebergbanen gå hver sin vei ved Oslo gate x Mosseveien – og i tillegg kombinere ny og eksisterende skinnegang til en Gamlebyen ring. Det er for oss innlysende at dette gir den beste løsninga, alle kryssende hensyn sett under ett.

Les også: Utvikling i trikksaken
Les også: Ny kollektivbetjening av Ekeberg – Kværner – Gamlebyen

Konows gate 63 bevares likevel ... ikke

Konows gate 63 i april 2010 – et av de eldste trehusene i indre by. Rives? Bevares?

Line Hatland og jeg var nedom i BU Gamle Oslo sist torsdag (8. april) på vegne av Ekebergskrenten ve og vel. Konows gate 63 øst i Gamlebyen skulle opp til politisk behandling. Komiteen hadde innstilt til riving. De støttet seg på en uttalelse fra Byantikvaren om at nr. 63 var ombygd i nyere tid og hadde setningsskader grunnet sprengningene til Ekebergtunnelen. Men er Konows gate 63 endret?

Dette fotografiet er tatt i 1925. Huset midt i bildet er Konows gate 63. (Huset lengst foran er borte.
Huset bakerst i bildet lever i beste velgående, og er inkludert i Ekebergkleiva bevaringsområde.)

Line hadde med de to bildene limt inn over. Og så fikk BU se at både profil og fasade er uendret mellom 1925 og 2010, og dermed snudde BU-politikerne (bortsett fra 2 H og 1 Frp).

BU i Gamle Oslo har nå vedtatt at Konows gate 63 skal bevares, som del av den lokale byggeskikken.

Det hadde vært så fint om nr. 63 fikk stå, og kom til heder og verdighet. Det er nok et av de eldste og mest særpregede husene i Ekebergskrenten, og det bør inkluderes i Ekebergkleiva bevaringsområde!

Så da fikk Byantikvaren følgende tekst per epost dagen derpå:

Line Hatland og jeg sprang ned i bydelsutvalget i Gamle Oslo i går kveld, og fikk gjennomslag for at IKKE Konows gate 63 skal rives, men bevares. Det kommer kanskje noe om det i de svært lokale avisene.

Hvorfor bevare?
Vi mener at vi og dere har vært feilinformerte. Vi tror nr. 63 er et av de mest originale husene i området. Om man sammenligner huset med foto fra 1925, ser man at husets profil og fasade er uendret (se vedlagte bilder av huset: det første fra 1925, det andre tatt i går av Line). Det lille påbygget er uvesentlig i sammenhengen … egentlig litt søtt … som del av den litt sånn hjelpeløse påbyggingsskikken her borte.

Den originale takkonstrusjonen tror vi er alderdommelig … og kanskje ikke et norsk trekk: Reiser vi østover – over grensa til Sverige – tror vi at vi kan finne hustypen igjen.

Fant i full forbifart et foto på nettet av et svensk hus reist ca. 1850. Syns det ligner. Se her: http://www.landerydhbf.se/hogsbacken_2.jpg

Fra gammelt av kunne man visstnok i vårt område tydelig se trekk fra svensk byggeskikk. Det har rett og slett vært særpregende for området. Disse trekkene er nok mer eller mindre utvisket i dag – bortsett fra i nummer 63 … tror vi.

Hva tenker dere?

For øvrig: mange av husene i Konows gate – som i senere tid har kommet “på beina” igjen – har vært mye dårligere enn Konows gate 63. På det ene huset datt rett og slett ene veggen ut under arbeid med istandsetning. I dag er huset blitt kjempefint. :-)

Når det gjelder dette med setningsskader, er det noe mange av husene våre er blitt tildelt – blant annet takket være sprengingene til Ekebergtunnelen på 80-tallet. Helt opp mot Ekebergplatået har husene fått tunnelsprengningsskader. Vi syns derfor ikke dette med setninger kan brukes som argument for riving. Og det er vel ei timre, og da er jo ikke dette med setninger SÅ krise egentlig, eller … ?

FORSLAG: UTVIDING AV BEVARINGSOMRÅDET
Kan dere anbefale at nr. 63 – som i følge branntakstene står på en tomt utskilt fra Svingen – trekkes inn i Ekebergkleiva bevaringsområde – på bakgrunn av BU-vedtaket?


Det blir spennende å se hva Byantikvaren gjør. Vi krysser fingra for at de snur på flisa. Det hadde vært fint om huset ble inkludert i bevaringsområdet for forstadsbebyggelsen i Ekebergskrenten.

Oslo torg - enstemmig vedtatt i Bystyret!

Oslo torg ble enstemmig vedtatt av Bystyret 27. januar 2010. Det skal bli mulig å lage et helhetlig middelalderområde. Bispegata x Oslo gate skal igjen bli torg – ikke et trafikkert veikryss!

Kjell Veivåg, Venstre, tok jobben med å få på plass det enstemmige Bystyrevedtaket. Les mer HER.

Les mer…

Uthuset i Konows gate 45

Helgen 9 -11 oktober var det dags för steg två i räddningen av uthuset i Konows gate 45. Fortidsminneforeningen arrangerade kurs för 3dje gången. Dom två första kurserna användes till att måla upp och nedteckna dom olika rummen och fasaden med hjälp av olika metoder. Denna gången stog sopp, råte och skadedjur tillsammans med murerarbete och tömmerarbete för tur.

Uthuset är visstnok speciellt i Oslo. David Brand, representant från fortidsminneforeningen som leder arbetet säger – uthuset är helt unik! Jag har aldrig sätt ett uthus i Oslo som är så gott bevart, med största delen av den orginala inredningen inntakt!

Från vänster: kursdeltagare, Espen Marthinsen murermästare och David Brand kursledare.

Uthuset innehåller flere hästbås, höloft, vagnskjul, troligen en grisebinge, kokslager etc. Många skomakerverktyg tyder på att det varit minst en skomaker som hållt till här. Det berättas om att uthuset använts som övernattningsplats för vagnmän och deras hästar på besök i byen, kanske detta varit Ekebergskrentens egna skysstasjon!?

Det är tre hästbåsar (egentligen såkallade spilt) på stallen.

Sista kursen startade på fredagen den 9. oktober i Fortidminnesforeningens lokaler på Vøyenvolden. Lördagen och söndag intog kursen Konows gate 45 med kursledare i sopp råte och skadedyr, en tömmermästare och en murermästare.

Johan Mattsson från Mycoteam var en mycket kunskapsrik och inspirerande ledare som gick igenom olika typer sopp/råte och skadodjur som ofta finnes och vilka växt och levadsvilkor dom behöver för att kunna överleva och utveckla sig. Det som var speciellt intressant för uthuset var införing om hur man ska fjerne sopp och råte och hur man ska säkra för framtiden att det inte uppstår nya skador.

Johan Mattsson visar fram olika sopper han tagit med sig.

Murer Espen Marthinsen och tömrer Vegard Røhme har lång erfarenhet med restaurering av gamla hus. Dom jobbar ofta tillsammans i olika restaureringsprojekt, och framstog som ett solid team. Det diskuterades reparation av skador och faran med felaktiga reperationer som ofta bara förflyttar och förvärrar skadan. Med stor entusiasm och kunskap påvisade dom olika byggtekniker och material som använts i uthuset. Det var många spännade och innehållsrika diskutioner runt materialbruk och tillvägagångssätt som ofta också inkluderade kulturvernsdiskutioner där kursdelatagarna bidrog med kunskap från olika fält.

Tömrer Vegard Røhme i aktion.

Som ägare av ett uthus med stora reperationsbehov blir glädjen extra stor att möta fagfolk som ser det unika och genuina med ett sådant hus. Det är inspirerande med folk som ser möjligheter framför problem. Vi hoppas verkligen at vi klarar att få uthuset upp på ”benen” igen, så det kan vara till glädje och berikelse for vårat fantastiska område.

Ny kollektivbetjening av Ekeberg - Kværner - Gamlebyen

Dokumentet er oppdatert flere ganger etter gode innspill fra Gamlebyen beboerforening og Kværner vel. Sist oppdatering av 23. juni etter innspill fra Sekretariatet for bytrafikk.

Oslo torg ble enstemmig vedtatt av Oslo bystyre 27. januar 2010. Bispegata x Oslo gate blir torg.
Det skal fortsatt kunne gå en trikkelinje over torget. Flere busslinjer må legges om.

Vi i Ekebergkrenten ve og vel, Kværner vel og Gamlebyen beboerforening mener Oslo torg-vedtaket må utnyttes til å få på plass en bedre, mer helhetlig, bedre tilpasset og mer ressurseffektiv kollektivbetjening for Ekeberg – Kværner – Gamlebyen, uten busstrasé over Oslo torg.
Les mer…

Oslos første ordentlige bybussrute

Ekeberg Hageby-bussen er en videreføring av Loelvdalen 18. Den ble opprettet i 1927, pendlet mellom Lodalen og Ila, og var AS Oslo sporveiers første bussrute. Bortsett fra et snaut års pause under andre verdenskrig, har ruta vært i kontinuerlig drift fra 1927 til i dag.

Fotografiet viser Oslo sporveiers første parti busser fra 1927, ti stykker snuterutebiler merket Loelvdalen-Torvet-Maridalsveien. Bussene står foran en sidefløy av Vålerenga trikkestall, Sporveiens tidligste bussgarasje. Foto: A. B. Wilse for A/S Oslo Sporveier.

Jo da, hovedstaden hadde rutebuss i 1897: “Tarmristeren” var to dampdrevne rutebiler, bakhjula var skodd med jernplater, de gikk et halvt års tid i pendel mellom Grefsen i Vestre Aker og Stortorvet i Kristiania. Fra 1918 ble det etablert flere private pendelbussruter mellom Akerbygdene og hovedstaden. Østensjø-Vaalerengen var den første. Dagens regionbussrute Nittedal-Oslo skriver seg fra 1919. Etter alt og dømme ble også Hasle-Majorstuen (forløperen til rute 20) opprettet før 1927.

I november 1927 etablerte Oslo sporveier sin første bussrute. I motsetning til byens tidligere bussruter, krysset den aldri bygrensa: Bussene startet og stoppet i byen, og de kjørte gjennom sentrum slik at byens borgere kunne fraktes til, fra, og gjennom sentrum på én og samme tur. Dette var Oslos første ordentlige bybussrute. Det er den som de gamle tantene mine fra Ekeberg kaller Loelvdalen 18, eller bare Loelvdalen.

I øst kunne man stige på ved Kværner. Bussen fulgte Konows gate langs Ekebergskrenten — der trehusene fra rundt 1850 enda står tett i tett. Ved Oslo Hospital svingte bussen nordover Oslo gate, så vestover Bispegata, rundet Østbanen, opp til Stortorvet, nordøstover via Torggata (Møllergata i retur), og til slutt Maridalsveien – Uelandsgate til Alexander Kiellands plass, endeholdeplassen i nord.

Som Sporveiens bussrute nummer én, ble den tildelt ruteummer 18, første ledige nummer etter byens den gang så mange trikkelinjer. Se profilbilde fra 1928 av en 18-buss merket Alexander Kiellands plass HER.

Sporveiens busser var produsert på Strømmen Værksted. De første var snutebusser laget på ACF-chassiser etter amerikansk modell. Rundt 1930 fikk Sporveien en ny busstype, en lett, moderne bybuss med motor fra Hall-Scott. Av de tidlige Strømmen/Hall-Scott-bussene er A-177 under restaurering ved Lokaltrafikkhistorisk forening. Se bilde fra 1930 av Sporveiens andregenerasjons buss HER.

Tidlig på 1930-tallet ble rute 18 forlenget. Bussen kjørte nå fra gata Utsikten i Ekebergskrenten til Ivar Aasens plass (Arkitekt Rivertz’ plass) på Sagene. Det var den tida Sporveien reklamerte med dette vesle rimet:

Er du lei av byen, så velg dig en rute
pr. trikk eller buss. – I en fei er du ute!

18-bussen gikk hvert 10. minutt og brukte i følge ruteheftet 22 minutter på turen. Se 1932-tabellen HER.

I 1937 ble rute 18 ytterligere forlenget i øst, den ble forlenget opp til Brannfjellveien, der bygrensa mellom Oslo og Østre Aker gikk fram til 1948.

Så kom krigen. Noen bussruter ble nedlagt, andre innsnevret, Loelvdalen 18 ble opprettholdt.

Bensinmangel under krigen førte til at bussene fikk påhengt vedgassgenerator. Se bilde HER.

Krigen skred fram og bussrutene ble færre. Sist innstilte var rute 18. Den ble innstilt 6. oktober 1944, visstnok i mangel av smøreolje. Så var det bare rute 21 igjen, byens på den tid eneste trolleybussrute.

8. mai 1945 kom frigjøringen og 1. oktober samme år var Loelvdalen 18 tilbake i bygatene.

I 1948 ble Aker innlemmet i Oslo, og året etter ble rute 18 forlenget opp til like øst for Ekeberg hovedgård. Fra nå av sto det Ekeberg Hageby på 18-bussen.

11. juni 1950 åpnet rute 18 som trolleyrute. Trolleybussen taklet Ekebergbakkene svært godt, og var dessuten avgassfri da “fiskestenger” på taket fisket strøm fra kabler oppi lufta. Og så kjørte den stille, bortsett fra når rimet hadde lagt seg på kablene; da spraket det. I vintermørket sprutet det vistnok grønne gnister når rimet lå på kjøreledningene og 18-bussen passerte.

I Valhallveien er det mange svinger, og i svingene hendte det at fiskestengene hoppet av. Så måtte sjåføren ut å ordne opp. Senere fikk trolleybussene nødagregat slik at bussene kunne kjøres videre selv om strømtilførselen ble borte. Se bilde av en trolleybuss på vei ned Valhallveien HER.

Rute 18 var den første av Oslos fire trolleybussruter som ble dieselbussrute. Det skjedde i 1962. I 1967 ble Ekebergbanens grenlinje mellom Jomfrubråten og Simensbråten lagt ned. (Den skulle egentlig forlenges til Ryen og videre østover, men slik ble det altså ikke.) Da Simensbråtbanen ble nedlagt, ble rute 18 som hadde endeholdeplass ved Ekeberg Hageby (i respektfull avstand fra Simensbråten trikkeholdeplass), forlenget. Den ble forlenget over Simensbråten til Ryen, og senere samme år videre bort til Manglerud. I 1969 ble rute 18 trukket tilbake til like vest for trikkens midlertidige endeholdeplass på Simensbråten.

I nord hadde Bjølsen og Tåsen alternert som endeholdeplass fra midten av 1930-tallet. Rutenummeret var imidlertid alltid 18. Se udatert bilde av 18 Tåsen på vei nedover Ekeberg HER.

Den 14. mars 1976 ble Tåsen stadfestet som endeholdeplass i nord. Det var også da det rare nummerbyttet skjedde: Vår bussrute, som hadde kjørt med nummerskilt 18 i nesten 50 år, ble nedgradert til nummer 24, mens lillebror Østbanen-Bjølsen stakk av med nummer 18.

På 1990-tallet kom man på at rutenumrene 20-29 skulle forbeholdes Ringveibusser og andre tverrgående bussruter. Dermed ble rute 24 til rute 34 i 1998.

* * *

Rutenummeret er endret og bussen kjører til dels parallellgatene sammenlignet med opprinnelig trasé. Likefullt er rute 34 uomtvistelig den bussruta mine gamle tanter fra Ekeberg omtaler som Loelvdalen 18, eller bare Loelvdalen. Rute 34 kan altså uproblematisk omtales som Oslos første og eldste ordentlige bybussrute!

Opprør på 34-bussen

Under overskriftene Oslo, mitt Oslo! og En opprører på buss 34 blogger Trygve Monsen om 34-bussen. Han omtaler den som sild-i-tønne-bussen – og det er jammen treffende, for nedover og oppover Ekebergskrenten er 34-bussen ofte så tettpakket at man må puste på skift … om man kommer med.

Hvorfor blir det ikke satt opp flere avganger?

Trygve Monsen har etter klage til Ruter mottat svarbrev 9. september 2009: “Vi er klar over hvordan situasjonen er på linje 34. I dag har vi ingen økonomiske reserver vi kan benytte til å øke kapasiteten.”

Ser man helhetlig på Ekeberg – Kværner – Gamlebyen er det imidlertid fullt mulig å gi både Ekeberg, Kværner og Gamlebyen et langt mer tilpasset og dessuten mer effektivt kollektivtilbud enn dagens, uten at det koster ekstra – og som ivaretar hensynet til det sårbare kulturmiljøet Oslo middelalderby.

Det viktigste enkeltstående tiltaket er at Ekeberg og Kværnerbyen betjenes av én og samme busslinje!

Dersom Ekeberg-/Kværnerbylinja får trasé over Schweigaards gate, vil bussene ikke bruke lengre tid mellom Ekeberg og Jernbanetorget enn i dag, snarere tvert i mot. Ekebergbussen vil dessuten ikke belaste Schweigaards gate ekstra, da regionbussene en gang for alle må ut av Schweigaards gate!

Det er en misforståelse at det trengs ny infrastruktur i Lodalen om Kværnerbyen skal betjenes av Ekebergbussen. Bussen kan enkelt og greit svinge ned rundkjøringsrampa til Lodalsbruene, kjøre brua under motorveibruene, plukke med seg Kværnerbybeboerne omtrent der de stiger på i dag, og kjører til sentrum via Schweigaards gate. Dette er både enkelt og effektivt.

Om Ekeberg og Kværnerbyen betjenes av samme linje, får man på plass den etterlengtede tverrforbindelsen over Lodalen, man får dessuten dobbelt så mange avganger med samme materiell og personell som i dag – uten at Gamlebyen belastes med flere busser. Så blir Ekebergbussen som sild-i-tønne-prosjekt historie, og behov for opprør nedtonet.

NB! Møtepunktet for linje 23 og 34 må flyttes fra Simensbråten til Bryn, slik at det utsatte området ved Ekeberg skole og Vårveien barnehage avlastes for bussendestasjon. Å flytte endestasjonen for linje 23 og 34 til Bryn gir ikke bare bedre forhold for skole- og barnehagebarna, det gir en mer helhetlig kollektivbetjening – med samme materiell og arbeidskraft som i dag: Blant annet får beboerne i Ekebergskrenten og på Kværner direkte kollektivforbindelse til det lokale postkontoret på Manglerud.

Les også: Ny bussbetjening av Ekeberg – Kværner – Gamlebyen.

KURS I ORGANISERING AV LOKALE AKSJONER INNEN STEDSUTVIKLING OG NÆRMILJØ

Gamlebyen beboerforening + omgivelser.no + naboskap.no arrangerer kurs lørdag 14. november 11:00-17:00 i Saxegården (Saxegårdsgate 17 i Gamlebyen). Deltakelse er gratis takket være støtte fra bydel Gamle Oslo og Gamlebyen Beboerforening. Lunsj er inkludert.

Hvem er kurset for?
Tillitsvalgte og medlemmer i frivillige organisasjoner, borettslag og sameier. Andre som ønsker å engasjere seg. Kurset er åpent for beboere fra bydel Gamle Oslo og fra andre deler av byen.

Kursinnhold:
Hvordan organisere en aksjon for et vellykket resultat. Partnere og alliansebygging, mediestrategi, kontakt med offentlige etater og lokale folkevalgte. Fallgrubene man må unngå.

Foredrag ved folk som har bred erfaring i organisering av aksjoner. Bl.a. Audun Engh (www.naboskap.no) og Erling Okkenhaug (www.omgivelser.no).

Råd fra medlemmer av Gamle Oslo Bydelsutvalg om hvordan man fremmer saker overfor de folkevalgte.

Det blir også en praktisk øvelse i organisering av en tenkt aksjon. Vi vil som eksempel bruke forslaget fra Interesseforeningen Oslos Middelalder om å gjenetablere middelalderens Oslo Torg i krysset Bispegata – Oslogate.

Påmelding til:

post@naboskap.no – Naboskap ved Audun Engh, St. Olavs gate 9, 0165 Oslo. Tlf. 92 62 26 26

Eller til Gamlebyen Beboerforening ved Thomas Backofen. thomas.backofen@gmail.com. Tlf. 93 42 95 88