Viser arkivet for stikkord ruter

Ny kollektivbetjening av Ekeberg - Kværner - Gamlebyen

Dokumentet er oppdatert flere ganger etter gode innspill fra Gamlebyen beboerforening og Kværner vel. Sist oppdatering av 23. juni etter innspill fra Sekretariatet for bytrafikk.

Oslo torg ble enstemmig vedtatt av Oslo bystyre 27. januar 2010. Bispegata x Oslo gate blir torg.
Det skal fortsatt kunne gå en trikkelinje over torget. Flere busslinjer må legges om.

Vi i Ekebergkrenten ve og vel, Kværner vel og Gamlebyen beboerforening mener Oslo torg-vedtaket må utnyttes til å få på plass en bedre, mer helhetlig, bedre tilpasset og mer ressurseffektiv kollektivbetjening for Ekeberg – Kværner – Gamlebyen, uten busstrasé over Oslo torg.
Les mer…

Oslos første ordentlige bybussrute

Ekeberg Hageby-bussen er en videreføring av Loelvdalen 18. Den ble opprettet i 1927, pendlet mellom Lodalen og Ila, og var AS Oslo sporveiers første bussrute. Bortsett fra et snaut års pause under andre verdenskrig, har ruta vært i kontinuerlig drift fra 1927 til i dag.

Fotografiet viser Oslo sporveiers første parti busser fra 1927, ti stykker snuterutebiler merket Loelvdalen-Torvet-Maridalsveien. Bussene står foran en sidefløy av Vålerenga trikkestall, Sporveiens tidligste bussgarasje. Foto: A. B. Wilse for A/S Oslo Sporveier.

Jo da, hovedstaden hadde rutebuss i 1897: “Tarmristeren” var to dampdrevne rutebiler, bakhjula var skodd med jernplater, de gikk et halvt års tid i pendel mellom Grefsen i Vestre Aker og Stortorvet i Kristiania. Fra 1918 ble det etablert flere private pendelbussruter mellom Akerbygdene og hovedstaden. Østensjø-Vaalerengen var den første. Dagens regionbussrute Nittedal-Oslo skriver seg fra 1919. Etter alt og dømme ble også Hasle-Majorstuen (forløperen til rute 20) opprettet før 1927.

I november 1927 etablerte Oslo sporveier sin første bussrute. I motsetning til byens tidligere bussruter, krysset den aldri bygrensa: Bussene startet og stoppet i byen, og de kjørte gjennom sentrum slik at byens borgere kunne fraktes til, fra, og gjennom sentrum på én og samme tur. Dette var Oslos første ordentlige bybussrute. Det er den som de gamle tantene mine fra Ekeberg kaller Loelvdalen 18, eller bare Loelvdalen.

I øst kunne man stige på ved Kværner. Bussen fulgte Konows gate langs Ekebergskrenten — der trehusene fra rundt 1850 enda står tett i tett. Ved Oslo Hospital svingte bussen nordover Oslo gate, så vestover Bispegata, rundet Østbanen, opp til Stortorvet, nordøstover via Torggata (Møllergata i retur), og til slutt Maridalsveien – Uelandsgate til Alexander Kiellands plass, endeholdeplassen i nord.

Som Sporveiens bussrute nummer én, ble den tildelt ruteummer 18, første ledige nummer etter byens den gang så mange trikkelinjer. Se profilbilde fra 1928 av en 18-buss merket Alexander Kiellands plass HER.

Sporveiens busser var produsert på Strømmen Værksted. De første var snutebusser laget på ACF-chassiser etter amerikansk modell. Rundt 1930 fikk Sporveien en ny busstype, en lett, moderne bybuss med motor fra Hall-Scott. Av de tidlige Strømmen/Hall-Scott-bussene er A-177 under restaurering ved Lokaltrafikkhistorisk forening. Se bilde fra 1930 av Sporveiens andregenerasjons buss HER.

Tidlig på 1930-tallet ble rute 18 forlenget. Bussen kjørte nå fra gata Utsikten i Ekebergskrenten til Ivar Aasens plass (Arkitekt Rivertz’ plass) på Sagene. Det var den tida Sporveien reklamerte med dette vesle rimet:

Er du lei av byen, så velg dig en rute
pr. trikk eller buss. – I en fei er du ute!

18-bussen gikk hvert 10. minutt og brukte i følge ruteheftet 22 minutter på turen. Se 1932-tabellen HER.

I 1937 ble rute 18 ytterligere forlenget i øst, den ble forlenget opp til Brannfjellveien, der bygrensa mellom Oslo og Østre Aker gikk fram til 1948.

Så kom krigen. Noen bussruter ble nedlagt, andre innsnevret, Loelvdalen 18 ble opprettholdt.

Bensinmangel under krigen førte til at bussene fikk påhengt vedgassgenerator. Se bilde HER.

Krigen skred fram og bussrutene ble færre. Sist innstilte var rute 18. Den ble innstilt 6. oktober 1944, visstnok i mangel av smøreolje. Så var det bare rute 21 igjen, byens på den tid eneste trolleybussrute.

8. mai 1945 kom frigjøringen og 1. oktober samme år var Loelvdalen 18 tilbake i bygatene.

I 1948 ble Aker innlemmet i Oslo, og året etter ble rute 18 forlenget opp til like øst for Ekeberg hovedgård. Fra nå av sto det Ekeberg Hageby på 18-bussen.

11. juni 1950 åpnet rute 18 som trolleyrute. Trolleybussen taklet Ekebergbakkene svært godt, og var dessuten avgassfri da “fiskestenger” på taket fisket strøm fra kabler oppi lufta. Og så kjørte den stille, bortsett fra når rimet hadde lagt seg på kablene; da spraket det. I vintermørket sprutet det vistnok grønne gnister når rimet lå på kjøreledningene og 18-bussen passerte.

I Valhallveien er det mange svinger, og i svingene hendte det at fiskestengene hoppet av. Så måtte sjåføren ut å ordne opp. Senere fikk trolleybussene nødagregat slik at bussene kunne kjøres videre selv om strømtilførselen ble borte. Se bilde av en trolleybuss på vei ned Valhallveien HER.

Rute 18 var den første av Oslos fire trolleybussruter som ble dieselbussrute. Det skjedde i 1962. I 1967 ble Ekebergbanens grenlinje mellom Jomfrubråten og Simensbråten lagt ned. (Den skulle egentlig forlenges til Ryen og videre østover, men slik ble det altså ikke.) Da Simensbråtbanen ble nedlagt, ble rute 18 som hadde endeholdeplass ved Ekeberg Hageby (i respektfull avstand fra Simensbråten trikkeholdeplass), forlenget. Den ble forlenget over Simensbråten til Ryen, og senere samme år videre bort til Manglerud. I 1969 ble rute 18 trukket tilbake til like vest for trikkens midlertidige endeholdeplass på Simensbråten.

I nord hadde Bjølsen og Tåsen alternert som endeholdeplass fra midten av 1930-tallet. Rutenummeret var imidlertid alltid 18. Se udatert bilde av 18 Tåsen på vei nedover Ekeberg HER.

Den 14. mars 1976 ble Tåsen stadfestet som endeholdeplass i nord. Det var også da det rare nummerbyttet skjedde: Vår bussrute, som hadde kjørt med nummerskilt 18 i nesten 50 år, ble nedgradert til nummer 24, mens lillebror Østbanen-Bjølsen stakk av med nummer 18.

På 1990-tallet kom man på at rutenumrene 20-29 skulle forbeholdes Ringveibusser og andre tverrgående bussruter. Dermed ble rute 24 til rute 34 i 1998.

* * *

Rutenummeret er endret og bussen kjører til dels parallellgatene sammenlignet med opprinnelig trasé. Likefullt er rute 34 uomtvistelig den bussruta mine gamle tanter fra Ekeberg omtaler som Loelvdalen 18, eller bare Loelvdalen. Rute 34 kan altså uproblematisk omtales som Oslos første og eldste ordentlige bybussrute!

Opprør på 34-bussen

Under overskriftene Oslo, mitt Oslo! og En opprører på buss 34 blogger Trygve Monsen om 34-bussen. Han omtaler den som sild-i-tønne-bussen – og det er jammen treffende, for nedover og oppover Ekebergskrenten er 34-bussen ofte så tettpakket at man må puste på skift … om man kommer med.

Hvorfor blir det ikke satt opp flere avganger?

Trygve Monsen har etter klage til Ruter mottat svarbrev 9. september 2009: “Vi er klar over hvordan situasjonen er på linje 34. I dag har vi ingen økonomiske reserver vi kan benytte til å øke kapasiteten.”

Ser man helhetlig på Ekeberg – Kværner – Gamlebyen er det imidlertid fullt mulig å gi både Ekeberg, Kværner og Gamlebyen et langt mer tilpasset og dessuten mer effektivt kollektivtilbud enn dagens, uten at det koster ekstra – og som ivaretar hensynet til det sårbare kulturmiljøet Oslo middelalderby.

Det viktigste enkeltstående tiltaket er at Ekeberg og Kværnerbyen betjenes av én og samme busslinje!

Dersom Ekeberg-/Kværnerbylinja får trasé over Schweigaards gate, vil bussene ikke bruke lengre tid mellom Ekeberg og Jernbanetorget enn i dag, snarere tvert i mot. Ekebergbussen vil dessuten ikke belaste Schweigaards gate ekstra, da regionbussene en gang for alle må ut av Schweigaards gate!

Det er en misforståelse at det trengs ny infrastruktur i Lodalen om Kværnerbyen skal betjenes av Ekebergbussen. Bussen kan enkelt og greit svinge ned rundkjøringsrampa til Lodalsbruene, kjøre brua under motorveibruene, plukke med seg Kværnerbybeboerne omtrent der de stiger på i dag, og kjører til sentrum via Schweigaards gate. Dette er både enkelt og effektivt.

Om Ekeberg og Kværnerbyen betjenes av samme linje, får man på plass den etterlengtede tverrforbindelsen over Lodalen, man får dessuten dobbelt så mange avganger med samme materiell og personell som i dag – uten at Gamlebyen belastes med flere busser. Så blir Ekebergbussen som sild-i-tønne-prosjekt historie, og behov for opprør nedtonet.

NB! Møtepunktet for linje 23 og 34 må flyttes fra Simensbråten til Bryn, slik at det utsatte området ved Ekeberg skole og Vårveien barnehage avlastes for bussendestasjon. Å flytte endestasjonen for linje 23 og 34 til Bryn gir ikke bare bedre forhold for skole- og barnehagebarna, det gir en mer helhetlig kollektivbetjening – med samme materiell og arbeidskraft som i dag: Blant annet får beboerne i Ekebergskrenten og på Kværner direkte kollektivforbindelse til det lokale postkontoret på Manglerud.

Les også: Ny bussbetjening av Ekeberg – Kværner – Gamlebyen.